Hvorfor er rapporten 2-delt og hvorfor benyttes det andre regelverk med referanser til andre standarder ved kontroll av andre typer utstyr enn lekeplassutstyr?

Hei, og takk for veldig fin, lettlest og ryddig rapport. Veldig nyttig med konkrete forslag til tiltak og alt er lett å forstå.

I rapporten deles utstyrene opp i 2 deler: en for lekeplassutstyr og en for «alt annet» - Hvorfor det?  Det er letter om rekkefølgen følger rekkefølgen på utstyret ute.

Rapporten benytter ulike referanser på disse andre utstyrs-typene som skate, målbur, ballbinge osv.  Vi har hatt en annen leverandør tidligere, og de har gradert alt A, B, C eller O for alle typer utstyr og viste hele tiden til EN-1176 eller Lekeplassforskriften i hjemmel delen.  Ikke A, B, C, D og henvisning til andre regelverk slik dere gjør.  Kan dere forklare hvorfor dere gjør det annerledes?
Og; leverandøren av ballbingen vår sier han ikke kjenner seg igjen i dette – at det er «bare tull» - for ballbinger følger regelverket for nærmiljøanlegg. Hva er det som er riktig?

Vi får og en del avvik på småting som fliser og malingsslitt utstyr osv. Hvorfor er dette med, det har da ikke noe med sikkerheten å gjøre?

mvh
Arvid xxxxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxxx boligeierlag

 —————

NB: Saken er opdatert i okt/2024

Hei, og takk for spørsmålene. Her var det litt av hvert å gripe tak  i

Ift 2-delt  rapport.

Fra 2024 er det slutt på dette i våre rapporter.
Etter at vi fikk rammeverk for kompetansekrav til lekeplassinspektører i 2018 og også driftspersonell i 2023, med bl.a. krav til risikovurdering av avvik - som vi nå kan tilby-, og en rekke andre relevante produktstandarder som pensum valgte vi å gå over til sertifisering fra S2P som er den eneste som tilfredsstiller de nye kravene. Følgelig kan vi og rapportere alle utstyr, uavhengig av type og standard, fortløpende i den rekkefølgen de finnes på lokasjonen i vår rapporter. Vi er alene om å tilby dette, dette gjelder også sertifisert risikovurdering. Les mer om dette HER.

Kravet til 2-delingen fra Norske sertifisering as, som vi hadde tidligere, skyldes et krav om at “alt annet” enn lekeplassutstyr måtte leveres i egen rapport eller rapport del for å skille de fra det sertifiseringen omfattet. Den sertifiseringen gjelder altså ikke for annet enn lekeplassutstyr og er ikke iht de nye kravene fra 2018 og 2023 og en vesentlig årsak til at vi skiftet til S2P.

Bruk av ulike regelverk til kontroll av ulike produkter, og utviklingen i dette ift ulik hjemling.
Vi tilbyr kontroll av det meste av lekeplass, idretts og rekreasjons utstyr som står ute etter gjeldende regelverk.  Muligheten for å sertifisere seg på standarden fra 1998 for lekeplassutstyr kom først i 2004 og bransjen startet opp da. Det var ikke flere standarder på plass for andre typer produkter, og mange av produktene var heller ikke «funnet opp» og lansert heller.  Det var derfor ganske naturlig å kontrollere også andre utstyr som sto på lekeplasser etter det samme regelverket.  Produktkontrolloven §3b beskriver noe om situasjoner der en ikke har et regelverk eller hva som ansees som god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. Der det aktuelle området er lekeplass med aktivitetsutstyr benytter man altså det man har – pluss sunn fornuft - frem til tilpassede produkt regelverk kommer på plass. Her har vi jevnt fulgt opp ettersom nye produktstandarder har kommet, og også andre typer utstyr har blitt ønsket kontrollert. Eksempelvis kom standarder for basket i 2005, Skate i 2006 og Ballbinger i 2007.

Gjennom EØS samarbeidet er Norge forpliktet til å implementere og følge produktstandarder i EU. Dette skyldes mye et felles ønske og behovet for et likt regelverk på produkt sikkerhet slik at et sikkert produkt i EU også ansees sikkert i EØS. Opp gjennom årene har det tilkommet fler og fler produkter og også produkt standarder. Det er helt sentralt som kontrollør å holde seg oppdatert på utviklingen i dette og ta til seg, lære og også implementere og bruke de nye kravene for andre utstyrstyper når de kommer. For reglene kommer etter at et nytt produkt er lansert. Dette bruker vi mye tid på. Også på å oppdatere og kurse egne inspektører. Å ha kontakt med bruker organisasjonene for de enkelte produkt typene, som Norges brettforbund, klatreforbundet osv, er også viktig ift å forstå “faget”.

Å benytte et annet regelverk, som for eksempel lekeplassutstyrs regelverket (EN1176) på produkter den ikke omfatter, og som har fått egne standarder som; skate, parkour, buldrevegger, målbur, og ballbinger er altså helt feil. Det blir som å benytte regelverket for biler (ved EU-kontroll) også på busser, lastebiler, scooter, båter og fly. Det er ikke etterrettelig.  Hvorfor andre leverandører gjør som du sier kan jeg ikke forklare, men må anta at de ikke har sørget for å holde seg oppdatert på regelverket og heller fortsatt samme praksis som i 2004 og utover.  Vi har forsøkt å påvirke den Norske ordningen til å ta opp i seg de andre standardene og de nevnte nye kravene fra 2018, men dessverre ikke lyktes med det.  Vi har fortsatt å hold oss oppdatert på og kvalitet sikret vår egen kunnskap på dette området inntil vi i 2023 gikk over til Safe to Play (S2P) sertifisering som inkluderer alt dette, og er en langt bredere og dypere sertifisering enn den Norske - som du kan lese mer om HER.

Vi erfarer og at enkelte produsenter av andre typer produkter enn lekeplassutstyr som f.eks. ballbinger ikke kjenner til at produktstandarden for dette produktet kom allerede i 2007. Dvs at produktet da ikke er produsert etter de gjeldende kravene for produktet. Noen viser til at det er reglene for nærmiljøanlegg som skal følges. Dette er fullstendig feil; Misforståelsen er at nærmiljøanlegg-reglene er en finansieringsordning, ikke et regelverk om produkt sikkerhet, og tilskuddsordningen stiller i seg selv krav til at produkter som benyttes følger produktstandardene!
Selve produkt-sikkerhets kravene beskrives i produktstandarden for ballbinger – eller; “Free access multi-sports equipment” som den heter. Alle forstår at en ikke kan kontrollere et produkt etter en finansieringsordning! Nærmiljøanlegg-reglene beskriver selv kravene til produktene, men det har kanskje ikke produsenten fått med seg. Du kan lese mer om dette og ballbinger HER.

Når det gjelder D-avvik for fliser, malingslitasje og annet som ikke innehar risiko så ligger det i at en kontroll skal være fullstendig ift det regelverket produktet kontrolleres etter. Ikke bare de alvorligste avvikene. Det er en rekke krav til bl.a. merking, utstyrets overflate (fliser, råte osv), generelt vedlikehold som står beskrevet i regelverket. For at inspektørene ikke skal bryte med sertifiseringen må “alt” som avviker fra kravene beskrives. For eiere er det og bra å få vite om slike forhold da rett vedlikehold forlenger levetiden på utstyret vesentlig, og langt de fleste forventer at dette er med. Kontrollen skal gjelde alt.

Håper dette avklarer spørsmålene dine!

Lykke til med sikkerhetsarbeidet :-)

11-19 / Rev 10-24

Må vi ha en sluttkontroll på nyanlegg?

Hei, vi skal igangsette et nytt prosjekt på et uteområde og lurer på om vi må ha en slags type slutt kontroll på dette når alt er satt opp. Dvs før det tas i bruk. Eller er det tilstrekkelig at utstyr er godkjent og satt opp riktig? Hvor står det evt at en skal ha slik kontroll, kan dere evt utføre det? Vi lurer og på hvilke regler som gjelder for utstyr som kanskje ikke er lekeplassutstyr som zip-line, ballbinger osv?

Hadde vært fint med svar på dette.
Mvh
pxxx H. Lxxxxxxx
xxxxxxxxxx.kommune

—————

Hei, det er flere som spør om dette og tilhørende.

Siste reviderte standarder for lekeplassutstyr (2017-2019), og andre typer aktivitetsutstyr som ballbinger, skate, parkour osv som i Norge bl.a. knyttes til lekeplassforskriften og produktkontrolloven samt er gyldige etter EU/EØS samarbeidet, legger til grunn at nye anlegg skal kontrolleres av sakkyndige (i Norge sertifisert / erfarent personell) før det tas i bruk.

Dere bør vurdere viktigheten av dette i et slikt prosjekt og hvem som skal ha ansvaret for at det utføres.  Mer og mer ser vi at dette legges til hoved entreprenørens ansvarsområde og inngår i anbud - og også noe vi har en god økning i ift hva vi utfører.

Samtidig er standarder ikke definert som lov, men en veileder ift hvordan “noe” minst bør og skal være ift å faktisk ivareta produktsikkerheten - dvs bruken og brukeren. Produktkontrolloven §3b, og lekeplass-forskriftens §5 gjentar det samme ift lekeplassutstyr, viser til at produkter som tilfredsstiller kravene i normer / standarder skal ansees sikre og oppfylle krav så lenge det ikke er noen “tilleggskrav” i lov/forskrift ut over det standarden beskriver.

Forskriften har noen tillegg ift lekeplassutstyr, og det er bruk av asfalt, fjell og betong o.l. som underlag når det er fallhøyder opp til der standarden setter grensen ved 60cm - skal risikovurderes. Bart metall skal ikke ha frostfare.

Hvordan dette juridisk faktisk henger sammen og “fungerer” må nok en jurist svare på.

Lykke til!

09-21 / Rev 05-22

Kan vi benytte trampoliner på en lekeplass?

Hei!

Vi planlegger å kjøpe inn en trampoline som vi vil sette opp på lekeplassen vår. Men vi er litt usikre på regelverket og vil gjøre det riktig og forsvarlig. Håper dere kan hjelpe oss med det vi lurer på.

Trampolinen har vi tenkt til å grave ned, trenger vi fortsatt et sikkerhetsnett? Rundt trampolinen er det gress er det bra nok? Hvilke krav er det som må følges ift dette?

mvh
Mange innsendere

—————

Vi får mange spørsmål av denne typen fra borettslag, campingplasser, hoteller, private, leirsteder o.a. Reglene er like ift det som er offentlig tilgjengelige lekeplasser. Noen tar imidlertid betalt for tilgangen, som campingplasser. Andre har mer “lukkede” forhold for grupper osv som på leirsteder. Det kan hende svaret ikek er dekkende for disse.

Når vi snakker om trampoliner her så mener vi den typen som en finner i nesten annenhver hage i Norge. De “trampolinene” som er lekeplassutstyr kalles ikke trampoliner - faglig sett, men sprette-utstyr fra engelsk: bouncing equippment. Disse er normalt sertifisert etter standarden for lekeplassutstyr EN-1176 del 1, og har langt mindre sprette-effekt en det vi forbinder med den vanlige hage typen. Sprette utstyr (ikke trampoline) er altså tilpasset lekeplassbruk ift å ha vesentlig redusert trampoline-effekt, for å si det sånn.

Alt utstyr som skal stå offentlig tilgjengelig skal tilfredsstille sikkerhetskravene i produkt standarder og Norske krav som er sterkere enn disse om de finnes. Langt de fleste er derfor sertifisert etter den gjeldende produktstandard ift denne typen bruk – dvs være ment for offentlig bruk. Vi kjenner ikke til at det finnes noen for trampoliner ift offentlig bruk - som det spørres om. Den typen regnes som leker. Se mer om det på siden til direktoratet HER. Slike skal iht direktoratet for samfunnssikkerhet være sertifisert etter standarden EN 71-14. Den må en evt kjøpe.
Se og sikkerhetstips fra direktoratet HER.

Sjekk alltid hvilke krav og regler som gjelder for den bruken du skal benytte et produkt til som du vil tilby andre og ift der dere vil plassere det. Privat er som oftest ganske annerledes enn offentlig. Spør evt www.DSB.no

Det er en del kjente problemstillinger ift lekeplassregelverket når det gjelder trampoliner.  Bl.a. har sikkerhetsnett - antagelig pga slitasje og hull ført til en kjent tragisk ulykke - HER.

Produktkontrolloven beskriver kravene til sikre forbruker produkter og tjenester. Lekeplassforskriften er en forskrift som bl.a. er hjemlet i den, og lekeplassutstyr er iht §3 utstyr som er laget med hensikt å plasseres på lekeplasser for individuell eller kollektiv lek. Se og definisjonen på hva en lekeplass er. Forskriften viser til standard for lekeplassutstyr som retningsgivende minimumskrav (§5).
De fleste vil anse det rimelig å legge de samme sikkerhetskravene som gjelder for lekeplassutstyr også til grunn for vurdering av andre typer aktivitets utstyr som samlokaliseres med åpenbare lekeplassutstyr i den hensikt å tilby barn lek/bruk av disse, og særlig om det som er på en lekeplass. For: hva skal en eller benytte.

En bør logisk spørre seg: Hvorfor skal en tillate situasjoner, som i lekeplassutstyr ansees som alvorlige avvik, i andre utstyr som settes på lekeplassen for barn til å leke med med en begrunnelse i at det (kanskje) ikke er lekeplassutstyr pr definisjon. Og; - forstår barn forskjellen på disse produktene når de besøker lekeplassen - kanskje uten voksne?

Om en legger nevnte regelsett til grunn vil en ofte finne avvik ift åpningskravene for hektefarer for hals og hode (kvelningsfare) mellom fjærene til duken dersom rammen er høyere enn 60cm over underlaget.
Å grave ned trampolinen så høyden ned til bakken er under 60, for å unngå dette, kan gi nye problemstilling som klemfare under trampolineduken mot bakken ved bruk.
Om en graver en grop under, for å unngå nevnte klemfare, kan det gi muligheter for vannansamlinger under trampolinen som selvfølgelig kan gi risiko for drukning.  Lett skal det ikke være!

Det finnes imidlertid trampoliner som er laget for å installeres i flukt med bakken. Kanskje lurt å se på de i stede.
Og samtidig er dette kan hende heller ikke produktet en skal sette på en lekeplass - og få ansvar for noe en ikke ønsker.

Og til slutt - sørg for at trampolinen er godt forankret!
Sterk vind førte til en stygg hendelse for 2 10-årige barn der den ene fikk brudd i rygg, nakke, begge ankler mm i mars 2022. Og det til tross for at trampolinen var godt forankret - HER.

04-19 / R 05-22

Kan en tipse noe sted om lekeplasser eller lekeplassutstyr en mener bør sjekkes?

Hei!

Jeg lurer på om det går å tipse om lekeplasser i mitt nærområde ang om de oppfyller kravene om sikkerhet.

Den ene er i barnehagen hvor min sønn går, og hvor min sønn har slått hode ved et tilfelle mot en lekebåt ute (hard plast). Det er også flere gittere som er satt opp for å splitte avdelingene. Synes også lekeapparatene er lite innbydende og mulig tid for forbedringer.

Den andre er lekeplassen i borettslaget hvor jeg har observert at noen av lekeapparatene er ødelagt. Lurer forøvrig på om det er noen forskrifter på at lekeplassene skal være tilpasset alle? Vi har tre lekeområder i vårt borettslag, ingen er passe for barn under 3 år.

Det er og en ny lekeplass i nærheten der det er utstyr som er helt nytt og som vi - etter vårt syn - ikke synes ser helt greit ut.

Hilsen Marthe

—————

Svar

Hei Marthe,

Selvfølgelig kan du tipse det offentlige om dette.
Det kalles formelt å sende inn en bekymringsmelding. Det setter de pris på.

Det kan du gjøre direkte til en felles rapporterings side for mange offentlige etater som jobber sammen om dette - til www.farligeprodukter.no - HER.

Når det gjelder lekeplassene så kan vi ikke uttale oss om det. Vi uttaler oss kun ved rapporter vi leverer ifbm gjennomføring av fysiske kontroller gjennomført av våre sertifiserte inspektører.

Dersom du er bekymret bør du ta opp din bekymring med de ansvarlige for lekeplassene om du ikke har gjort det allerede. De skal ta deg og ditt anliggende på alvor og det skal registreres i deres IK system skriftlig.  Det er en hel del regler rundt dette som du kan lese i internkontrollforskriften som du finner via lenke litt lenger opp på samme side som jeg har lenket deg til på sidene våre.

Lykke til 😊

Hvilke regler gjelder for ballbinger, skate o.l. når den er finansiert med tippemidler og samlokalisert med en skole?

Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:

Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.

Hva mener dere til dette svaret?

Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——

Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?

Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx

xxxxxx idrettsforening

—————

Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.

Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)

Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.

Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.

Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.

Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.

Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….

Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!

Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.

Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.

Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving i punktlisten viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.

En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.

Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.

Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.

De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.

Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.

Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.

Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.

Lykke til !

11/19 - Rev 06/22

Klikk HER for å lese hele artikkelen!

Kan dere anbefale leverandører?

Hei!  Vi måtte ta ned et huskestativ på lekeplassen i sommer da det var råte i treverket. Vi er på jakt etter nytt stativ. Vi må være nøye med sikkerheten, det er til lekeplassen til sameiet her.
Har dere noen å anbefale, hvor vi skal kjøpe stativ med montering? Og hvordan skal vi kunne sikre oss at leveransen faktisk er godkjent slik at vi ikke får påpekt avvik ved kontroll av det?

Mvh
Ingrid xxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxx

————— 

Hei,
Vi er en kunnskapsbedrift som leverer lekeplasskontroll, internkontrollsystem, kurs om regelverk, rådgiving, kurs osv.  For å være 100% uhildet anbefaler vi ikke noe som helst ift leverandører, salg, montering o.l. Men vi kan si noe om hvordanen sikrer seg ift en usikkerhet rundt om en leveranse faktisk holder mål. Og det uten å si noe som helt om noen konkret. Og det finnes ulike kvaliteter på leveranser i denne bransjen som i alle andre.

Still krav til leverandørene at utstyret skal tilfredsstille alle relevante deler av EN-1176 i tillegg til Norsk lov og forskrift på området. At det er sertifisert etter sin relevante standard skal være en selvfølge. Dog er det ikke alltid slik at sertifiserte produkter faktisk samsvarer med karvene - se mer om det HER.

Gjør det alt skriftlig - det forplikter. Be om tilbud fra flere leverandører. Det finnes over 100 og mange selger utsyr fra ulike produseneter og derfor det samme.
Det er generelt et pris sensitivt marked da kundene som oftest er mer opptatt av pris en kvalitet. Og; pris og kvalitet henger ofte sammen slik som ellers i samfunnet. Det koster mer å ha ferdige fundamenter med stålbein opp fra underlaget og inn treverket enn å få rundstokk som støpe ned.

Om leverandøren skal/kan utføre montasje, legge underlag og gi en full pakke så kan dette være en fordel. En fordel ettersom dere har kun en part å forhode dere til og ikke kommer opp i problemer med at montøren skylder på produsenten og omvendt. Det hører vi oftere om enn en skulle tro - og da ender vanligvis eier opp med å betale selv.

Vær tydelig - og ha skriftlighet rundt dette. Vurder sterkt om dere vil holde igjen penger, eksempelvis 15-20% av leveransens verdi, frem til dere har hatt en uhildet tredjepartskontroll av en sertifisert inspektør. og det ikke er påvist noe avvik fra krav. Videre at dersom det er påpekt mangler ved kontrollen skal disse utbedres kostnadsfritt av leverandøren, uten ugrunnet opphold (juss begrep for “med en gang), og med en varig og tilfredsstillende løsning uten at det skapes nye avvik. 
For å sikre at utbedringen faktisk er utført iht kravene kan dere beskrive at dere vil ha en ny kontroll som leverandøren må betale. Dette fordi kostnaden knytter seg til påviste feil ved leveransen som etter avtalen skulle være feilfri. Alle kontrollene skal utføres av den dere velger og ikke leverandøren.
Og; dersom den nye kontrollen viser at det fortsatt er feil så må ny utbedring og kontroll utføres. Vi har erfart å utføre inntil 4 kontroller på samme utstyr i slike prosesser før det er i orden.
Har dere har avtale med noen sertifiserte som kontrollerer årlig så oppgi gjerne hvem det er og når de skal komme.

Beskriv en leveransetid og fremdriftsplan med milepæler ift hva som skal være ferdig og klart når.

Og igjen; Gjør alle avtaler skriftlig.

PS - ift husker har mange produsenter nå stativer som ikke er laget med tre ned i bakken – og derfor heller ikke råtner så lett / fort opp. 
Kan være lurt å vurdere denne typen.

Håper dette hjelper!

Revidert 04/20

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Hvilke materialer kan en benytte, og hvordan bør en bygge en sandkasse?

—————

Når det gjelder sandkasser for sandlek så er det greit ift miljø å benytte rein furu plank som toppbord, gjerne 11/2”x 6” eller mer. De er gode å sitte på og fine å bruke som «bakebord» for barna.
Der disse skjøtes i hjørner er det hensiktsmessig å sette på hjørne plater / sirkler f.eks. av vannfast kryssfiner / “fjøsplater” eller liknende for å holde toppbord sammen, forhindre at sprekker i hjørnene kan fange skolisser til barn som løper ut, og ikke minst ift at det kan være hyggelig for de som har tilsyn å ha noe å sitte på. 
Noen steder har vi sett slik laget i tykkere materialer eller at de er forhøyet – nesten som krakker.  Vurder da uansett fallhøyde og underlaget ift dette! 
Se svar ift sandkasser og støtflater/fallsoner, og les mer om soner og fallunderlag HER

For plank som går ned i bakken kan en gjerne benytte de nye trykkimpregnerte typene. Det er for så vidt ikke noe i veien for å benytte trykkimpregnert som toppbord heller, men det er tross alt en del kobber mm i dette.  Snø som legger seg på toppbord skal etter hva vi har hørt trekke til seg en del av «innholdet» i disse, og det spises ofte av små barn. Ellers er vanlig sunn fornuft ift avrunding av kanter lurt mht fliser osv.

Lykke til!

Revidert 04/20

Huske - hvordan avgjør man krav til fallunderlag? Hvordan regne ut fallhøyde på en huske.

Hei igjen, og takk for raskt svar tidligere denne uka!

Jeg har et nytt, kort spørsmål før helgen tar til. Hvilke krav er det til fallunderlag for husker? Har hvor "høyt" man kan komme i yttersving når man husker noe å si for hvilket fallunderlag som er egnet?

Vennlig hilsen, 
Marthe xxx xxxxxx
Landskapsarkitekt MNLA

—————

Hei, og takk for mailen.

Kravet til fallunderlag ift kvalitet osv bestemmes av fallhøyden. Det er fallhøyden som dimensjonerer som vi sier. Dvs at dess høyere enn faller fra des bedre og mer støtdepende må underlaget være - logisk nok.. For husker regnes den ut. 
Les mer om fallunderlag, kvaliteter og krav - HER.
En måler opphengets /«kjettingens» lengde – dvs fra kulelageret oppe under festet og ned til sitteflateten på setet -  i cm.  Dette målet deles på 2, og så legger en til høyden fra underlaget til sitteflaten - når husken henger i ro. Summen blir fallhøyden. Underlaget må altså minst tilfredstille kravene til denne fallhøyden.

Håper dette hjelper dere.
mvh
Lekeplasskontrollen

Rev 08/23

Godkjent eller sertifisert lekeapparaet? Hvordan kan nytt utstyr ha avvik?

Hei, vi har fra leverandører av lekeplassutstyr fått forslag til godkjente lekeapparater til noen nye lekeplasser vi skal bygge.  På deres henvisning til hjemmesiden til de som er ansvarlige for dette i Norge - DSB - så bekreftes det at det ikke finnes noen godkjenningsordning for lekeapparater.  Hva er riktig, og hvordan kan da leverandører selge godkjent utstyr?  Og hvordan kan nytt utstyr ha avvik fra kravene?

mvh
Teknisk sjef
Paul Xxxxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxx Kommune

—————

Hei, og takk for gode spørsmål. Beklager at svaret blir litt langt, for her er det noen sammenhenger som må belyses.

Når det gjelder sertifiserte produkter, så presenterer ofte lekeplass-bransjen produktene sine som "godkjent". Noe som antagelig ikke er ment å villede fra leverandørenes side, men heller et uttrykk som har festet seg over år ved bruk av det. 

En godkjenning er som oftest noe det offentlige utfører, eller noen ganger firmaer på vegne av det offentlige. Det er en sterk bekreftelse på et angitt nivå og en godkjenning har høy anseelse og troverdighet.  At offentlig transport som ferge, fly eller medisiner og helsepersonell er og skal være godkjent tar vi for gitt, og at det ikke er noe slingringsmonn ift krav, sikkerhet osv. Å si at noe er godkjent er i vår kultur sterkt og betryggende.

En sertifisering er ingen godkjenning.  Det er normalt utført av et firma, som en bør kunne forutsette er en uhildet tredjepart uten bindinger til produsenter. 
Sertifiserings firmaer utfører "kontroller" av produkter ift om de samsvarer med en standard for produktet. Dette er tjenester det konkurreres om fra de som utfører, og som det betales for.  Om sertifiserings firmaet finner at produktet samsvarer med produkt standarden så utstedes en samsvarserklæring, ofte kalt sertifikat. Antagelig fordi ordet sertifikat lyder bedre og mer seriøst enn f.eks. "samsvarserklæring som faktisk beskriver bedre hva det er. 

Noen hevder at sertifikatene har tatt hensyn til kravene i lover og forskrifter og risikovurderinger ift det som disse kan kreve - som i Norge. Det er ikke tilfelle da en kun kan sertifisere iht en standard. 
En standard er for øvrig en veileder ift hva som ansees godt nok for en produkttype, i en bransje eller marked. Standarden er ofte laget av produsentene selv, og er ikke lov og forskrift på produktområdet (i Norge).
I Norge har vi og lover og forskrifter som stiller en del strengere krav enn standarden - se f.eks. HER. Standarden er altså ikke tilstrekkelig dekkende ift alle Norske forhold, men for svært mange. Salgsleddene skal sette seg inn i disse reglene, informere om, og forholde seg til de. Se f.eks HER og HER.

I vårt arbeide med kontroll er det ikke sentralt om et produkt er sertifisert eller ikke. Om utstyret er helt nytt produsentlaget eller er et 25 år gammelt «hjemmelaget» et, så utfører vi kontrollen på samme måte og med samme blikk.

For de som skal kjøpe er sertifisering pr i dag den eneste tredjeparts-dokumentasjonen de kan få ift at utstyr skal samsvare med standarden som gjelder og da så nær opp til Norske krav som mulig.  Erfaring viser dessverre at sertifiserte produkter ikke alltid samsvarer med kravene de er sertifisert etter.   En del kan skyldes at ikke har satt seg inn i de Norske kravene som bl.a. frostfare og krav til støtflate på alt utstyr.  Også sandkasser o.a. utstyr som reelt brukes av barn på annen måte en tiltenkt som f.eks. balanselek - se forskriftens §1 om dette. Dette er de to områdene vi ser det oftest er "feil" ift Norsk forskrift fordi den er strengere mht dette en standarden.  
Det er en ganske omfattende informasjonsplikt på en rekke områder leverandører skal sørge for å informere om til de som ønsker å kjøpe produktene, og mange kan ha nytte av å sette seg bedre inn i hva lov, forskrifter og også standarden beskriver ift dette.

At det kan være avvik på produkter ift standarder de er sertifisert etter så erfarer vi at det som oftest skyldes en eller flere av følgende forhold:
1. At produktet er feilmontert.
2. Nye regler har kommet siden utstyret ble sertifisert.
3. At produktet er endret fra produsent etter sertifiseringen ble utført.
4. At de som har sertifisert produktet ikke har identifisere avviket.

En sertifisering fungerer dessverre ikke alltid slik den er ment; – å gi en slags type samsvarsgaranti ift at utstyret er iht de krav den er sjekket mot. Det er noen faktiske og praktiske forhold som må stemme hele veien for at resultatet skal bli slik. Sertifiseringsfirmaer kan selvfølgelig også gjøre feil - ingen er ufeilbarlig.  

Du kan du lese mer om dette på direktoratets hjemmeside HER. 

Ift det faktiske ansvaret med produktene i bruk, så er det hverken tillagt oss eller leverandøren – men eiere etter forskriftens § 16.Ettersyn og vedlikehold

"Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.»

Håper dette oppklarer!

Revidert 04/20

Bakkeklaring under huske seter - krav til avstand til underlaget (Bakkeklaring)

Hei, vi har kjøpt inn noen ulike seter til huskene våre og opfatter at det er ulike krav til noe som kalles bakke klaring. Kan dere svare hva regelene sier ift de ulike setene? Og kan ulike seter kombineres i husker?

Her tar vi og med nytt tilliggende spørsmål fra en rektor i midt norge : Er om det er lovlig å ha mer bakkeklaring enn 35 cm? I tilfelle – hva er maksimumshøyden?

mvh
Ragnhild Xxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxxx oppvekstsenter

—————

SVAR:
Hei, og takk for spørsmålet.

Kravet er minst 35 cm «bakke klaring» - som er faguttrykket, og beskriver hva vi snakker om ganske godt. Krevene er minstekrav. Dvs avstanden under setet og ned til underlaget når setet henger i ro - klaringen under setet og ned til bakken.
Enkeltbruker seter som plankeseter, småbarns- bleieseter har minimumskrav på 35 i bakkeklaring.
Seter tilpasset 2 brukere, som ikke er store gruppeseter beregnet for fler enn 2 brukere. Typisk dekkseter og 2-bruker ramme-sete der 2 sitter med ansiktet mot hverandre når de husker skal ha 40 cm klaring. De ekstra 5cm kompenserer for den økte risikoen knyttet til større svingende masse. NB: dette står ikke direkte spesifikt i reglene.
Flerbrukerseter/ felleshuske-seter har også krav til 40 cm under det laveste faste / stive punktet på setet når setet beveges gjennom huskebevegelsen. For seter med stiv ramme-ring og fleksibelt sete er dette punktet veldig ofte når rammen er lavest - dvs omtrent når rammen passerer rett under toppstokken. Kravet er knyttet til faren for at barn som kommer til,, eller faller av under bruk kan komme i klem under setet mot underlaget.
De fleste forstår da at risikoen her blir større mest fats (gummi) dekke enn ved løsmasser som lett flytter på seg som kutterflis, grov furubark eller løs grus.

Så å si alle krav i standardene er minstekrav. Å ha mer er ofte ikke noe avvik. Samtidig er det er en åpenbar grense for hvor høyt opp du kan, eller bør ha en huske. Ikke minst for at brukere skal kunne komme opp i den og bruke den! Om huskeopphengene (kjettingene) blir for korte blir husken kjedelig å bruke med liten aksjon, og her finnes en regel ift at det for en sittende bruker i tvungen bevegelse skal ha mint 150cm fritt rom over sitteflaten. Dvs at høyden fra undersiden av toppstokken og ned til sete må være minst 150cm.

Det utdypende svaret ift det doble dekk-setet:

Her er det noe delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra.

En del, bl.a. noen leverandører, velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store ved en “klem-situasjon” under setet, eller at det dyttes til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.  
Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store.  Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.

Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeopphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert.  Det er forså vidt riktig, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven som lekeplasskontrollør ved sort/hvit - påvisning av avvik. Ved risikovurderings rapportering er det noe annerledes da mange av momentene her kan virke både økende og reduserende ift risiko.

Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Standardens benevnelse, dvs valg av uttrykk for risikoen som skal unngås er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring - og det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk. Og da åpenbart det laveste punktet / dekket. Det beskrives ikke noe i standarden ift et sete å sitte på, som en del velger å legge til grunn for forståelsen.

2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfare.  For; en god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen mens de lener seg mot det større toppdekket. Og noen ganger står det i tillegg barn oppe på det store dekket med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne.  Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette ift slike seter.

3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevne situasjoner og mulige risikoer - særlig når vi utfører risikovurderings rapportering. Vi skal som utgangspunkt vurdere «worst case» mht muligheter, se dette opp mot bl.a. brukergruppen, alder på utstyr, lekeplassens bruk og plassering (type lekeplass), tenke føre var, utføre sensitivitetsanalyse, se ett år frem i tid mht slitasje avvik osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn.  Og særlig ikke legge forutsettinger eller rammer som ikke fanger opp de faktiske og reelle bruker scenarioer som en normalt bør kunne forvente ift bruk - se også Lekeplassforskriftens §1.

Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden.  Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.

Ift å blande ulike hsukeseter kan du lese dette svaret.

Revidert 09/22

Er det forbud mot vippedyr på lekeplasser ?

Hei, Vi vurderer å kjøpe vippedyr for å tilføre uteområde flere lekeapparater. Er det fortsatt lov, noen i personale har hørt at den type leke ikke lenger er godkjent for lek i barnehage.  Hva er tilfelle?

—————

Hei, Vi kjenner ikke til noe forbud mot vippedyr.  I forhold til regelverket så sier DSB: 
I utgangspunktet er produsenten av lekeplassutstyret ansvarlig for å levere sikkert utstyr som er i henhold til gjeldende regelverk.  Dersom produsenten, importøren eller distributøren vet eller burde vite at lekeplassutstyret som er gjort tilgjengelig for bruker utgjør en uakseptabel risiko for helseskade, skal han straks informere DSB om dette. Les mer HER

På samme side finner du også følgende tekst:

Det finnes ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr. Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.   
Derav krav til internkontroll. Les mer HER

Vi anbefaler dere allikevel å ha en åpen og fri diskusjon om lekeverdi, "nytte" på lekeområdet, ønsket aktivitet osv som sikkert er nyttig.  Når dere skal vurdere vipper bør dere ikke bare se på fjærvipper, men også på pendelgynger som beveger seg langt lettere og mer horisontalt en de som er på en fjær.

Lykke til! 

Revidert 04/20

Kan vi kombinere ulike huskeseter for ulike aldersgrupper på samme stativ?

Hei, Vi har et huskestativ med 2 stk babyseter på. Vi ønsker å bytte ut det ene babysetet med bildekksete for større barn. Er dette ok eller er det regler som strider mot å ha disse ved siden av hverandre på samme huskestativ?

————

Svaret er opdatert i august 2023.

Svar: Ja, det går helt fint, det er ingen regler mot dette etter endring av reglene i 2008. Men en kan IKKE kombinere en-bruker, bleieseter eller to bruker seter med flerbruker / fellesbruker-seter i samme huskebås.

NB: En huskebås er det vi normalt oppfatter å være mellom de loddrette stengene på et stativ. En standard 2-seter huske stativ har altså to seter mellom stengene, eller det kan ha en stor felleshuske.
for; en huske kan ha mange båser bortetter. Eksempelvis 3 huske båser - dvs et stativ med 4 loddrette par med bein med samme toppstokk.

PS! – tidligere (før 2008) var det en anbefaling om ikke å blande ulike en-bruker seter pga tanken om at seter til ulike aldersgrupper fører til mulige risikosituasjoner for brukerne i de små setene når store barn husker «litt vilt» i det andre.  Men dette er altså fjernet.  Dette kun til informasjon. 

Revidert 08/23

Gammel traktor på lekeplass - hvilke regler gjelder ?

Vi skal få en gammel traktor og andre ting til å sette på lekeplassen.  Vil de komme inn under regelverket?

Svar: ja - les mer HER

Revidert 04/20

Hva er kravet til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) ?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker og ingen fasit ettersom alt avhenger av lengden på opphengene. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende. Dvs at svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel.  Om vi sier at opphengslengden er 2 meter, så vil kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant være som beskrevet nedenfor - har og tatt med ift om underlaget er jevnt med området omkring. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.

Montering:
Huskesetene skal henge i ro.
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden skal være minst 63 cm ut til sidene på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet.
Avstander fra setenes ytterkant til innsiden av konstruksjon - på utsiden - skal være minst 60, og mellom setene minst 70.  
En-bruker seter skal ha minst 35 cm klaring til underlaget, og flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er ikke noe barn faller ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 04/20