Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:
Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.
Hva mener dere til dette svaret?
Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——
Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?
Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx
xxxxxx idrettsforening
—————
Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.
Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)
Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.
Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.
Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.
Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.
Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….
Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!
Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.
Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.
Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving i punktlisten viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.
En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.
Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.
Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.
De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.
Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.
Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.
Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.
Lykke til !
11/19 - Rev 06/22
