Hvorfor er rapporten 2-delt og hvorfor benyttes det andre regelverk med referanser til andre standarder ved kontroll av andre typer utstyr enn lekeplassutstyr?

Hei, og takk for veldig fin, lettlest og ryddig rapport. Veldig nyttig med konkrete forslag til tiltak og alt er lett å forstå.

I rapporten deles utstyrene opp i 2 deler: en for lekeplassutstyr og en for «alt annet» - Hvorfor det?  Det er letter om rekkefølgen følger rekkefølgen på utstyret ute.

Rapporten benytter ulike referanser på disse andre utstyrs-typene som skate, målbur, ballbinge osv.  Vi har hatt en annen leverandør tidligere, og de har gradert alt A, B, C eller O for alle typer utstyr og viste hele tiden til EN-1176 eller Lekeplassforskriften i hjemmel delen.  Ikke A, B, C, D og henvisning til andre regelverk slik dere gjør.  Kan dere forklare hvorfor dere gjør det annerledes?
Og; leverandøren av ballbingen vår sier han ikke kjenner seg igjen i dette – at det er «bare tull» - for ballbinger følger regelverket for nærmiljøanlegg. Hva er det som er riktig?

Vi får og en del avvik på småting som fliser og malingsslitt utstyr osv. Hvorfor er dette med, det har da ikke noe med sikkerheten å gjøre?

mvh
Arvid xxxxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxxx boligeierlag

 —————

NB: Saken er opdatert i okt/2024

Hei, og takk for spørsmålene. Her var det litt av hvert å gripe tak  i

Ift 2-delt  rapport.

Fra 2024 er det slutt på dette i våre rapporter.
Etter at vi fikk rammeverk for kompetansekrav til lekeplassinspektører i 2018 og også driftspersonell i 2023, med bl.a. krav til risikovurdering av avvik - som vi nå kan tilby-, og en rekke andre relevante produktstandarder som pensum valgte vi å gå over til sertifisering fra S2P som er den eneste som tilfredsstiller de nye kravene. Følgelig kan vi og rapportere alle utstyr, uavhengig av type og standard, fortløpende i den rekkefølgen de finnes på lokasjonen i vår rapporter. Vi er alene om å tilby dette, dette gjelder også sertifisert risikovurdering. Les mer om dette HER.

Kravet til 2-delingen fra Norske sertifisering as, som vi hadde tidligere, skyldes et krav om at “alt annet” enn lekeplassutstyr måtte leveres i egen rapport eller rapport del for å skille de fra det sertifiseringen omfattet. Den sertifiseringen gjelder altså ikke for annet enn lekeplassutstyr og er ikke iht de nye kravene fra 2018 og 2023 og en vesentlig årsak til at vi skiftet til S2P.

Bruk av ulike regelverk til kontroll av ulike produkter, og utviklingen i dette ift ulik hjemling.
Vi tilbyr kontroll av det meste av lekeplass, idretts og rekreasjons utstyr som står ute etter gjeldende regelverk.  Muligheten for å sertifisere seg på standarden fra 1998 for lekeplassutstyr kom først i 2004 og bransjen startet opp da. Det var ikke flere standarder på plass for andre typer produkter, og mange av produktene var heller ikke «funnet opp» og lansert heller.  Det var derfor ganske naturlig å kontrollere også andre utstyr som sto på lekeplasser etter det samme regelverket.  Produktkontrolloven §3b beskriver noe om situasjoner der en ikke har et regelverk eller hva som ansees som god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. Der det aktuelle området er lekeplass med aktivitetsutstyr benytter man altså det man har – pluss sunn fornuft - frem til tilpassede produkt regelverk kommer på plass. Her har vi jevnt fulgt opp ettersom nye produktstandarder har kommet, og også andre typer utstyr har blitt ønsket kontrollert. Eksempelvis kom standarder for basket i 2005, Skate i 2006 og Ballbinger i 2007.

Gjennom EØS samarbeidet er Norge forpliktet til å implementere og følge produktstandarder i EU. Dette skyldes mye et felles ønske og behovet for et likt regelverk på produkt sikkerhet slik at et sikkert produkt i EU også ansees sikkert i EØS. Opp gjennom årene har det tilkommet fler og fler produkter og også produkt standarder. Det er helt sentralt som kontrollør å holde seg oppdatert på utviklingen i dette og ta til seg, lære og også implementere og bruke de nye kravene for andre utstyrstyper når de kommer. For reglene kommer etter at et nytt produkt er lansert. Dette bruker vi mye tid på. Også på å oppdatere og kurse egne inspektører. Å ha kontakt med bruker organisasjonene for de enkelte produkt typene, som Norges brettforbund, klatreforbundet osv, er også viktig ift å forstå “faget”.

Å benytte et annet regelverk, som for eksempel lekeplassutstyrs regelverket (EN1176) på produkter den ikke omfatter, og som har fått egne standarder som; skate, parkour, buldrevegger, målbur, og ballbinger er altså helt feil. Det blir som å benytte regelverket for biler (ved EU-kontroll) også på busser, lastebiler, scooter, båter og fly. Det er ikke etterrettelig.  Hvorfor andre leverandører gjør som du sier kan jeg ikke forklare, men må anta at de ikke har sørget for å holde seg oppdatert på regelverket og heller fortsatt samme praksis som i 2004 og utover.  Vi har forsøkt å påvirke den Norske ordningen til å ta opp i seg de andre standardene og de nevnte nye kravene fra 2018, men dessverre ikke lyktes med det.  Vi har fortsatt å hold oss oppdatert på og kvalitet sikret vår egen kunnskap på dette området inntil vi i 2023 gikk over til Safe to Play (S2P) sertifisering som inkluderer alt dette, og er en langt bredere og dypere sertifisering enn den Norske - som du kan lese mer om HER.

Vi erfarer og at enkelte produsenter av andre typer produkter enn lekeplassutstyr som f.eks. ballbinger ikke kjenner til at produktstandarden for dette produktet kom allerede i 2007. Dvs at produktet da ikke er produsert etter de gjeldende kravene for produktet. Noen viser til at det er reglene for nærmiljøanlegg som skal følges. Dette er fullstendig feil; Misforståelsen er at nærmiljøanlegg-reglene er en finansieringsordning, ikke et regelverk om produkt sikkerhet, og tilskuddsordningen stiller i seg selv krav til at produkter som benyttes følger produktstandardene!
Selve produkt-sikkerhets kravene beskrives i produktstandarden for ballbinger – eller; “Free access multi-sports equipment” som den heter. Alle forstår at en ikke kan kontrollere et produkt etter en finansieringsordning! Nærmiljøanlegg-reglene beskriver selv kravene til produktene, men det har kanskje ikke produsenten fått med seg. Du kan lese mer om dette og ballbinger HER.

Når det gjelder D-avvik for fliser, malingslitasje og annet som ikke innehar risiko så ligger det i at en kontroll skal være fullstendig ift det regelverket produktet kontrolleres etter. Ikke bare de alvorligste avvikene. Det er en rekke krav til bl.a. merking, utstyrets overflate (fliser, råte osv), generelt vedlikehold som står beskrevet i regelverket. For at inspektørene ikke skal bryte med sertifiseringen må “alt” som avviker fra kravene beskrives. For eiere er det og bra å få vite om slike forhold da rett vedlikehold forlenger levetiden på utstyret vesentlig, og langt de fleste forventer at dette er med. Kontrollen skal gjelde alt.

Håper dette avklarer spørsmålene dine!

Lykke til med sikkerhetsarbeidet :-)

11-19 / Rev 10-24

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eller eier av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

—————

Hei - Godt spørsmål.

Det er ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Det er ikke noe i regelverket idag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem. Dette gjelder for mange andre produktområder også.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi en gang kontroll av flere 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Det er selvfølgelig opp til den enkelte å tilegne seg det nødvendige for å kunne håndtere dette praktisk ute. Det finnes og flere som tilbyr kurs og også personell sertifisering på standarden.

Håper dette avklarer.

Revidert 04/20

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?
mvh
K.Berntsen
Xxxxxxxxxx Velforening

---

Svar:
Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Kontrollerer dere andre forhold enn lekeapparater ?

—————

Hei, Vi gjør ikke dette som standard, men gjorde det tidligere.  Dette kalles tomt & miljø og har kun blitt utført for barnehager - med inngjerdede/avgrensede områder.  Dette innebærer at porter/grinder/gjerder kontrolleres, samt andre forhold på området som inviterer til lek og/eller kan utgjøre risiko. 
Erfaring har vist at uteområdet er et levende område som endrer seg fortløpende hele tiden, og tilstander kan være endret bare dager eller timer etter at vi har vært der.  For at virksomhetene skal ha kontroll med dette, og oppfylle myndighetskravene ved å dokumentere dette, er det inkludert i vårt internkontroll system for uteområdet til de som bestiller det. 
For lekeapparater regnes nye, gamle, egenproduserte installasjoner som er laget med henblikk på kollektiv/individuell lek eller elementer som inviterer til lek. Les mer om regelverket HER

Revidert 04/20

Hvor ofte skal lekeplasser kontrolleres ?

Hva sier lover og regler om pålegg av kontroll av lekeplasser? M.a.o. hvor ofte skal de kommunale lekeplassene i en kommune kontrolleres?

Enhetsleder i kommune

—————

Hei, svaret gjelder generelt alle lekeplasser, også for de som er ute i skogen, i borettslag, på camingplasser osv - ikke kun kommunale lekeplasser.

Lov og forskrift sier ikke så mye konkret om hvor ofte ulike kontroller skal utføres på lekeplasser. De viser som oftest til underliggende krav - ofte produkt standarder der vi finner dette. Se reglene HER.

I forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr står det i §16 at “Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.”

I forskriftens §5 står det at “Utstyr som er i samsvar med anerkjente normer* vil oppfylle kravene i forskriften, med mindre forskriften inneholder strengere bestemmelser. For risikoaspekter som ikke er inkludert i anerkjente normer, gjelder produktkontrolloven § 3b.”
*En norm er det samme som en standard.

I dette ligger det at det er kravene i standarden som vil gjelde - med mindre en har god grunn til å avvike fra den. Og som ofte har en ikke det.

Se også direktoratets svar om vedlikehold – HER.

I kommentarene til intern-kontroll-forskriftens § 4 så står det bl.a.:
«innbakt i plikten ligger også at det med jevne mellomrom foretas en fullstendig gjennomgang, dvs. en revisjon av hele det systematiske arbeidet».  Dette er ofte oppfattet som et «årlig hoved-ettersyn».

I standarden EN1176:2017 - del 7, punkt 6 – veilederen som forskriften viser til som minstekrav – sier at lekeplasser skal kontrolleres som følger:

- Etter installasjons kontroll* - kontroll av nye eller rehabiliterte lekeplasser før de tas i bruk. Det anbefales og en Monteringskontroll underveis, gjerne før støtflater legges der særlig avstander og montering av det som kommer under bakken har fokus.
- Rutinemessig visuelt ettersyn* utføres daglig/ukentlig* – gjerne ifbm rutinemessig vedlikehold
- Funksjonsettersyn* utføres månedlig/kvartalsvis* – gjerne ifbm korrigerende tiltak og vedlikehold og
- Årlig hovedettersyn* – utføres en gang i året iht alle krav innbefattet risikovurdering iht egne standarder fra 2108 og 2023*. Dette følges normalt opp med påfølgende utføring av tiltak.

*Alle beskrevne inspeksjoner skal utføres av kompetent person slik det er beskrevet i TR17207:2018 og ISO24665:2023 - “Rammeverk for kompetanse for lekeplassinspektører og drifts teknikere for lekeplasser”. Disse kravenes ankomst er en hovedårsakene til at Lekeplasskontrollen gikk over til Safe to Play (S2P) sertifisering som den eneste kjente sertifiseringsordningen som tilfredsstiller kravene i disse - inkludert risikovurdering og samtlige produkt og veilednings standarder de beskriver. Les mer om det - HER.

Hvorfor kom disse standardene?  På lekeplasser finnes det og ofte andre produkter sammen med lekeplassutstyr, eller de står alene, og eiere og brukere har samme behov for kontroll iht sikkerhetskravene deres. Det er produkter som ballbinger, treningsutstyr, parkour, skate, buldrevegger, basket, målbur osv. og kravene for lekeplassutstyr gjelder ikke for disse.  De to standardene har fokus på dette og operer med begrepet “leke- rekreasjons og sportsområder” i stedet for kun lekeplass  og inkluderes følgelig krav til kunnskap i en rekke andre standarder.

Da håper jeg dette svarer på det du spør om.
Om ikke så tak kontakt igjen!

25/8-14 - Sist revidert 08/24

Hvorfor skal lekeplasser kontrolleres?

—————

Det er rart for oss som har jobbet med dette i mange år - synes vi - at vi får slike spørsmål, men det gjør vi ganske ofte.  Det er altså ikke innlysende for mange - og det må vi ta inn over oss. 

Lekeplasser - som alt annet av produkter som står offentlig tilgjengelig - skal jevnlig ettersees, vedlikeholdes og kontrolleres. En skal ha et IK-system som sikrer at sikkerhetsegenskapene til utstyret til enhver tid er i orden fordi samfunnet ønsker å forhindre alvorlige ulykker og ménskader som lekeplasser og lekeapparater faktisk har resultert i pga sin utforming. 

Forenklet kan vi si at enkelte utforminger har vist seg uheldige ved at barn kan sette seg fast / henge fast og i verste fall omkomme.  Hvorfor?  Jo; barn har ikke den erfaringen vi voksne har og kan ikke alltid forutse hva som kan skje slik vi ofte gjør. De leker og utforsker - dvs lærer av å gjøre - kalt "learning by doing" i pedagogikken.  Regelverket søker å forhindre; "dying while trying" for å si det sånn - uten å forhindre sunn lek.  
Barn er og annerledes fysisk enn voksne – bl.a. er hodet større enn kroppen, noe mange ikke vet.

Vi voksne er veldig klar over at vi minst må kunne svømme, og aller helst ha på oss redningsvest når vi er i båt - det kjenner jo ikke barn til. For lekeplassutstyr så er det derfor krav til nivået «redningsvest» før det tas i bruk…

For å illustrere; når du fyrer i vedovnen og 3 år gamle Georg – som er på besøk og ikke er vant med vedovner - kommer løpende mot deg og ovnen, så passer du på at han ikke brenner seg på den. HVORFOR gjør du det? 
Helt teit spørsmål tenker du - ja, nettopp - det er litt det vi tenker innledningsvis også :-) - og det er samtidig et viktig spørsmål.
Jo, du har erfaring og vet at det er farlig for Georg, og i tillegg vet du at Georg IKKE vet det - du ivaretar altså hans subjektive sikkerhet - dvs FOR han.  Du har risikovurdert og ser hva som kan skje og treffer tiltak – som det heter ved å stoppe Georg.

Med lekeapparater er det like ens, for vi står IKKE alltid å passer på hele tiden så vedovnen må være trygg og sikker for barn når du ikke er tilstede. Dette gjør vi ved at lekeplassutstyr ved sin utforming ikke har situasjoner i seg som KAN være farlige, eller har vist seg farlige, og som vi bør kunne forstå at barnet ikke kan forutse. Dette gjelder uansett hvordan de leker, og beskrives i regelverket. Og §1 i lekeplassforskriften er i så henseende godt utformet.

Vi voksne (lekeplasseiere) og samfunnet har gjennom «regelhysteriet» pålagt oss selv - dvs av samfunnet - å følge visse regler for svært mange produkter og tjenester som; biler båter og redningsvester, brannvern, vannsikkerhet osv -  og også lekeplassutstyr.

Revidert 04/20