Hva er forskjellen på sertifisering med S2P og andre som sertifiserer?

Hei, er litt nysjerrig på den nye sertifiseringen der tilbyr fra S2P for lekeplassinspektører. Jeg har hatt serttifisering fra Norsk Sertifisering over en del år på lekeplass standarden. Ser at det er veldig mange flere standarder i S2P ordningen, at den tilbys i andre land - så, er det noen gode grunner til å ikke fortsette med det men heller bytte til S2P sertifisering, og hvorfor har dere byttet til S2P?

mvh
Xxxx Xxxxxxxx

—————

Det sentrale er at den omfatter de kravene som stilles til inspektører og deres kompetanse (mer nedenfor), og at sertifiseringen må være akkreditert av den nasjonale akkrediteringsmyndigheten i angjeldende land den er etablert for å være juridisk gyldig. Uten dette har den liten verdi.
I Norge er det Norsk Akkreditering som er forvaltningsorganet og ligger under handels og fiskeridepartementet.
Alle land i Europa har likende offentlige akkrediterings virksomheter og alle er medlem i en felles organisasjon EA som gjør at alle slike ordninger i ett land automatisk er like gyldig i alle de andre landene. Dette vil Norsk akkreditering bekrefte for deg. Se introduksjons film om EA HER:

Den norske ordningen fra Norsk Akkreditering er så å si helt lik som i oppstarten i 2004 og sertifiserer kun på standarden for lekeplassutstyr. Det er pr i dag i 2024 ikke nok for å tilfredsstille kravene til å være lekeplassinspektør. Dette er beskrevet i europeiske standard TR 17207 så tidlig som i 2018, og som fra august 2023 også ble en internasjonal standard ISO/TS 24665 - “Rammeverk for kompetansekrav til lekeplassinspektør er og vedlikeholds personell».  Les mer detaljert om dette HER.

Følg lenken til den første som viser omfang / innhold om du klikker “forhåndsvisning” mens den siste gjengir forord og introduksjon som forteller mye om fokus og innhold.

Disse beskriver så å si identisk hva en person skal kunne for å kalle seg lekeplassinspektør. Og det er langt mer enn hva en enkel sertifisering på lekeplass standarden utgjør slik Norsk Sertifisering as tilbyr.
Bl.a. læres en opp i risikovurdering. Det er risikovurderings kontroll og rapportering som er den ledende, og nesten enerådende kontroll formen i resten av verden, og den Norske ordningen henger altså langt etter.  Risikovurderingen inngår som en del av den akkrediterte sertifiserte kompetansen.  I tillegg får en opplæring i, og blir sertifisert på 6 andre produktstandarder og 3 tekniske veiledere – dvs i tillegg til lekeplass standarden.

S2P kurs og sertifisering er den eneste sertifiseringsordningen vi fant som er iht de nevnte kompetansekrav standardene. For å kunne fortsette i bransjen og sannferdig kunne tilby riktig kontroll iht de gjeldende kravene som faktisk har eksistert i snart 6 år i 2024, samtidig som den Norske ordningen ikke har ville tilpasse seg og endre seg iht dette til tross for gjentagende forsøk på å påvirke dette, var vi til slutt nødt til å ta et valg.

Da S2P ønsket oss som fullverdig partner i Norge så var det en ypperlig anledning til å bli svært godt kjent med kursene, gå i dybden med innholdet og ikke minst grunnleggeren av S2P. Han sitter i så å si alle standard komiteene som kursene berører, og også tolkingspanelet for lekeplass standarden. Noe som betyr at vi får tilgang til alle løpende endringer og tolkninger med en gang disse blir implementert i tillegg til alt som rører seg i det internasjonale miljøet i denne bransjen.  Noe som ellers kan ta måneder og år å få tak i - om du da faktisk går inn for å få det. 
Du kan lese mer utførlig om S2P kursene på vår egen side om dette – HER. Eller på www.s2p.fi

mvh
Jan H

09-24

Hvorfor er rapporten 2-delt og hvorfor benyttes det andre regelverk med referanser til andre standarder ved kontroll av andre typer utstyr enn lekeplassutstyr?

Hei, og takk for veldig fin, lettlest og ryddig rapport. Veldig nyttig med konkrete forslag til tiltak og alt er lett å forstå.

I rapporten deles utstyrene opp i 2 deler: en for lekeplassutstyr og en for «alt annet» - Hvorfor det?  Det er letter om rekkefølgen følger rekkefølgen på utstyret ute.

Rapporten benytter ulike referanser på disse andre utstyrs-typene som skate, målbur, ballbinge osv.  Vi har hatt en annen leverandør tidligere, og de har gradert alt A, B, C eller O for alle typer utstyr og viste hele tiden til EN-1176 eller Lekeplassforskriften i hjemmel delen.  Ikke A, B, C, D og henvisning til andre regelverk slik dere gjør.  Kan dere forklare hvorfor dere gjør det annerledes?
Og; leverandøren av ballbingen vår sier han ikke kjenner seg igjen i dette – at det er «bare tull» - for ballbinger følger regelverket for nærmiljøanlegg. Hva er det som er riktig?

Vi får og en del avvik på småting som fliser og malingsslitt utstyr osv. Hvorfor er dette med, det har da ikke noe med sikkerheten å gjøre?

mvh
Arvid xxxxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxxx boligeierlag

 —————

NB: Saken er opdatert i okt/2024

Hei, og takk for spørsmålene. Her var det litt av hvert å gripe tak  i

Ift 2-delt  rapport.

Fra 2024 er det slutt på dette i våre rapporter.
Etter at vi fikk rammeverk for kompetansekrav til lekeplassinspektører i 2018 og også driftspersonell i 2023, med bl.a. krav til risikovurdering av avvik - som vi nå kan tilby-, og en rekke andre relevante produktstandarder som pensum valgte vi å gå over til sertifisering fra S2P som er den eneste som tilfredsstiller de nye kravene. Følgelig kan vi og rapportere alle utstyr, uavhengig av type og standard, fortløpende i den rekkefølgen de finnes på lokasjonen i vår rapporter. Vi er alene om å tilby dette, dette gjelder også sertifisert risikovurdering. Les mer om dette HER.

Kravet til 2-delingen fra Norske sertifisering as, som vi hadde tidligere, skyldes et krav om at “alt annet” enn lekeplassutstyr måtte leveres i egen rapport eller rapport del for å skille de fra det sertifiseringen omfattet. Den sertifiseringen gjelder altså ikke for annet enn lekeplassutstyr og er ikke iht de nye kravene fra 2018 og 2023 og en vesentlig årsak til at vi skiftet til S2P.

Bruk av ulike regelverk til kontroll av ulike produkter, og utviklingen i dette ift ulik hjemling.
Vi tilbyr kontroll av det meste av lekeplass, idretts og rekreasjons utstyr som står ute etter gjeldende regelverk.  Muligheten for å sertifisere seg på standarden fra 1998 for lekeplassutstyr kom først i 2004 og bransjen startet opp da. Det var ikke flere standarder på plass for andre typer produkter, og mange av produktene var heller ikke «funnet opp» og lansert heller.  Det var derfor ganske naturlig å kontrollere også andre utstyr som sto på lekeplasser etter det samme regelverket.  Produktkontrolloven §3b beskriver noe om situasjoner der en ikke har et regelverk eller hva som ansees som god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. Der det aktuelle området er lekeplass med aktivitetsutstyr benytter man altså det man har – pluss sunn fornuft - frem til tilpassede produkt regelverk kommer på plass. Her har vi jevnt fulgt opp ettersom nye produktstandarder har kommet, og også andre typer utstyr har blitt ønsket kontrollert. Eksempelvis kom standarder for basket i 2005, Skate i 2006 og Ballbinger i 2007.

Gjennom EØS samarbeidet er Norge forpliktet til å implementere og følge produktstandarder i EU. Dette skyldes mye et felles ønske og behovet for et likt regelverk på produkt sikkerhet slik at et sikkert produkt i EU også ansees sikkert i EØS. Opp gjennom årene har det tilkommet fler og fler produkter og også produkt standarder. Det er helt sentralt som kontrollør å holde seg oppdatert på utviklingen i dette og ta til seg, lære og også implementere og bruke de nye kravene for andre utstyrstyper når de kommer. For reglene kommer etter at et nytt produkt er lansert. Dette bruker vi mye tid på. Også på å oppdatere og kurse egne inspektører. Å ha kontakt med bruker organisasjonene for de enkelte produkt typene, som Norges brettforbund, klatreforbundet osv, er også viktig ift å forstå “faget”.

Å benytte et annet regelverk, som for eksempel lekeplassutstyrs regelverket (EN1176) på produkter den ikke omfatter, og som har fått egne standarder som; skate, parkour, buldrevegger, målbur, og ballbinger er altså helt feil. Det blir som å benytte regelverket for biler (ved EU-kontroll) også på busser, lastebiler, scooter, båter og fly. Det er ikke etterrettelig.  Hvorfor andre leverandører gjør som du sier kan jeg ikke forklare, men må anta at de ikke har sørget for å holde seg oppdatert på regelverket og heller fortsatt samme praksis som i 2004 og utover.  Vi har forsøkt å påvirke den Norske ordningen til å ta opp i seg de andre standardene og de nevnte nye kravene fra 2018, men dessverre ikke lyktes med det.  Vi har fortsatt å hold oss oppdatert på og kvalitet sikret vår egen kunnskap på dette området inntil vi i 2023 gikk over til Safe to Play (S2P) sertifisering som inkluderer alt dette, og er en langt bredere og dypere sertifisering enn den Norske - som du kan lese mer om HER.

Vi erfarer og at enkelte produsenter av andre typer produkter enn lekeplassutstyr som f.eks. ballbinger ikke kjenner til at produktstandarden for dette produktet kom allerede i 2007. Dvs at produktet da ikke er produsert etter de gjeldende kravene for produktet. Noen viser til at det er reglene for nærmiljøanlegg som skal følges. Dette er fullstendig feil; Misforståelsen er at nærmiljøanlegg-reglene er en finansieringsordning, ikke et regelverk om produkt sikkerhet, og tilskuddsordningen stiller i seg selv krav til at produkter som benyttes følger produktstandardene!
Selve produkt-sikkerhets kravene beskrives i produktstandarden for ballbinger – eller; “Free access multi-sports equipment” som den heter. Alle forstår at en ikke kan kontrollere et produkt etter en finansieringsordning! Nærmiljøanlegg-reglene beskriver selv kravene til produktene, men det har kanskje ikke produsenten fått med seg. Du kan lese mer om dette og ballbinger HER.

Når det gjelder D-avvik for fliser, malingslitasje og annet som ikke innehar risiko så ligger det i at en kontroll skal være fullstendig ift det regelverket produktet kontrolleres etter. Ikke bare de alvorligste avvikene. Det er en rekke krav til bl.a. merking, utstyrets overflate (fliser, råte osv), generelt vedlikehold som står beskrevet i regelverket. For at inspektørene ikke skal bryte med sertifiseringen må “alt” som avviker fra kravene beskrives. For eiere er det og bra å få vite om slike forhold da rett vedlikehold forlenger levetiden på utstyret vesentlig, og langt de fleste forventer at dette er med. Kontrollen skal gjelde alt.

Håper dette avklarer spørsmålene dine!

Lykke til med sikkerhetsarbeidet :-)

11-19 / Rev 10-24